SURPRISE, SURPRISE!Eller vent nå. Før vi begir oss ut på dette halsbrekkende eventyret, kreves det en ørliten forklaring på nøyaktig hva for slags underlig linje jeg var gærn nok til å søke på i vår, for hundrevis av år siden. Or something. I skrivende stund er jeg altså elev på Soltun folkehøgskole, klasse Backpack Surprise. "Backpack"-delen er rimelig grei. Det er bare en 60-dagers verdensreise og sånn. Men så har vi også en del som kalles "Surprise", gjerne gjentatt. Greia er at lærerne våre til enhver tid, men selvfølgelig helst når det passer dårligst, kan ytre de magiske ordene, som indikerer starten på et nytt eventyr over stokk og stein og med livet som innsats. Og det er selvsagt ikke til å unngå at vi elever får ferten i tidligere års surpriser, og den som ble omtalt med aller mest ærefrykt, var den beryktede "Nord-sør-surprisen". Med det menes surprisen hvor elevene etter sigende fikk hundre kroner hver og en uke på å komme seg så langt sør eller nord som mulig.
Helt siden begynnelsen av året har Backpack Surprise-klassen gått rundt og pratet om denne skumle surprisen. Noen (deriblant undertegnede) så fram til å få den, mens andre kanskje ikke var fullt så oppsatt på å leve en uke som tiggere og fillefranser. Men ukene gikk, og fortsatt fikk vi ingen slik Übersurprise. Da høstferien passerte, ble det spekulert i om vi kanskje hadde snakket for godt om surprisen, slik at lærerne hadde valgt å droppe den dette året. Men etter ferien gikk ryktene om at de i fjor hadde fått turen i fleisen på Halloween-kvelden, og det var bare noen dager til. Men Halloween kom og gikk, og stadig var det rolig på surprise-fronten. Etter en slitsom søndag med varetelling på ICA i Harstad, var det få som ventet å bli kastet ut i kulda for å haike. Men de sleipe lærerne vet når de skal slå til, og klokka 00.22 presis...
"Surprise, surprise!"
Vi fikk noen hefter og forunt noen minutter til å pakke på, og så var det å møte opp i peisestua i skolebygget. Etter rask nistesmøring og kort forklaring av noen svært så lattermilde lærere, bar det ut i kulda. Vi fikk endelig tid til å ta en kikk på blekka som var overrakt oss, og følgende var å lese på det skjebnesvangre papiret:
"Surprise Surprise!
[kart over Nordkalotten, for øvrig temmelig dårlig og unøyaktig]
Hvem får med mest av Nordkalotten på 10 dager?
Søndag 2. - onsdag 12. november 2008
Nå er det tid for en liten [denne fikk oss til å flire mer enn én gang] utfordring igjen! Klokken er ca 0000. Om 30 minutter (dvs 0030) skal dere møte i matsalen på skolen ferdig pakket. Da går startskuddet for en spennende konkurranse. Dette er en gruppeoppgave der dere skal jobbe i de gruppene dere skal reise jorda rundt sammen med.
Målet med surprisen er at dere skal bli kjent med Nordkalotten, kjent med de andre i gruppa, kjent med noen av de mulighetene som bor i dere og kanskje også litt kjent med deres egne grenser. Det er også et mål å gjøre Backpack Surprise kjent for folk som bor i nord, slik at de forbinder navnet og aktiviteten vår med noe spennende og positivt i landsdelen.
Medieomtale gir en annen direkte effekt på surprisen deres også - erfaringen viser at det er mye lettere å få hjelp/haik/mat/overnatting/m.m. fra dem som har hørt om dere på radio eller lest om dere i avisa.
Oppgaven:
Hvor mange steder klarer dere å besøke på Nordkalotten i løpet av 10 dager? Dere får poeng for ulike steder. Dere får en billedrebus dere må løse for å finne ut hvilke steder som er med. Dere får også poeng for kreativitet rundt noen tema som vi også har presentert i bilder. Poengene står ved siden av bildene. Når det gjelder temarebusene er det den gruppen som har løst oppgaven mest spennende, miljøbevisst og/eller kreativt som får poengene - disse regnes ut av lærerne etter skjønn etter tilbakekomst."
Deretter fulgte reglene, oppgaver, poengberegning, billedrebusen, temarebusen, med mer. Om noen spør fryktelig pent, kan jeg forsøke å få heftet scannet i sin helhet.
Vi var, som nevnt i utdraget fra heftet, allerede delt inn i grupper: Aurora Borealis (Nordlys), Kontiki og Ra 8. Gruppa mi, Nordlys, består av følgende kjekke og spreke ungdommer: Maja Kvellestad, Maren Fagerheim, Thomas Petterson, Vibeke Graskopf, Sveinung Bjørnerud, Susanne Falch og Marie Elise Fonnes. Gruppa er naturligvis også kjent som "den beste gruppa".
Så snart vi forlot skoleområdet, ble vi enige om at vi skulle sette kursen mot Harstad, hvor vi med litt flaks kunne få haik med hurtigbåten til Tromsø. Dette var helt sprøtt. Adrenalinet (og for Thomas' del, posen med ostepop) holdt oss i gang der vi gikk og haiket fortvilet mot Harstad, midt på natta. Hvordan det gikk med våre tapre helter, det får vi vite i neste episode av "Haikerens guide til Nordkalotten".
