mandag 1. desember 2008

Min teori er at jorden er firkantet

Grunnet problematikk rundt opphavsrett og sånn, har jeg måttet legge "Haikerens guide til Nordkalotten" på is. Til alle som har gått rundt og gledet seg vilt til neste episode: det er bare å beklage.

Hmm.

Okay, dette er egentlig litt hemmelig, men... Jeg er altså i årbokkomitéen her på Soltun, og jeg tenkte jeg kunne, i stedet for å skrive beretningen her, være kjip og ta den med i årboka i stedet. Så smør dere med tålmodighet! Årboka kommer i april-mai, når skoleåret er slutt. Den blir skikkelig bra, selvfølgelig. Løpogkjøpkjøpkjøpkjøp!

Dette er, som dere forstår, bare nok et kynisk forsøk på en slags salgskampanje.

Andre ting:
  • Hestejentene ryker i tottene på hverandre, og en viss frøken har så til de grader vist sitt sanne jeg, og skapt et rabalder kun enkelte tropiske orkaner kan matche.
  • Sadistiske kvakksalvere utstyrt med fryktelig spisse gjenstander har gjort opptil flere raid på Soltun. Samtlige Backpack-elever har fått varige men.
  • Blod, svette, tårer. Endeløse timer, knallhardt slit. Men det var verdt det. Jeg er stolt over å kunne offentliggjøre at vi har endelig har runna Pokemon Snap! Kanskje burde jeg ha gått på Backpack Foto?
  • Epleblomsten-fangruppe på Facebook planlegges av Soltun-elever..?
  • Man har for lengst begynt å mimre om de første ukene på Soltun, og gjenforeninger planlegges i ett sett. Vel... vi har masse plass hjemme, for å si det sånn!
  • Ellers er alt som normalt. Det er en del realityserie-paralleller, slik det blir når så mange ungdommer er plassert på et slikt skjermet sted. Det kan bli litt slitsomt i lengda... det var på ingen måte et tilfeldig ordvalg i overskriften på bloggen min.
Kan forresten legge ved noen bilder, fra Nordkalott-turen m.m.







Og så til slutt, et klassebilde:

fredag 21. november 2008

Episode 1

SURPRISE, SURPRISE!

Eller vent nå. Før vi begir oss ut på dette halsbrekkende eventyret, kreves det en ørliten forklaring på nøyaktig hva for slags underlig linje jeg var gærn nok til å søke på i vår, for hundrevis av år siden. Or something. I skrivende stund er jeg altså elev på Soltun folkehøgskole, klasse Backpack Surprise. "Backpack"-delen er rimelig grei. Det er bare en 60-dagers verdensreise og sånn. Men så har vi også en del som kalles "Surprise", gjerne gjentatt. Greia er at lærerne våre til enhver tid, men selvfølgelig helst når det passer dårligst, kan ytre de magiske ordene, som indikerer starten på et nytt eventyr over stokk og stein og med livet som innsats. Og det er selvsagt ikke til å unngå at vi elever får ferten i tidligere års surpriser, og den som ble omtalt med aller mest ærefrykt, var den beryktede "Nord-sør-surprisen". Med det menes surprisen hvor elevene etter sigende fikk hundre kroner hver og en uke på å komme seg så langt sør eller nord som mulig.

Helt siden begynnelsen av året har Backpack Surprise-klassen gått rundt og pratet om denne skumle surprisen. Noen (deriblant undertegnede) så fram til å få den, mens andre kanskje ikke var fullt så oppsatt på å leve en uke som tiggere og fillefranser. Men ukene gikk, og fortsatt fikk vi ingen slik Übersurprise. Da høstferien passerte, ble det spekulert i om vi kanskje hadde snakket for godt om surprisen, slik at lærerne hadde valgt å droppe den dette året. Men etter ferien gikk ryktene om at de i fjor hadde fått turen i fleisen på Halloween-kvelden, og det var bare noen dager til. Men Halloween kom og gikk, og stadig var det rolig på surprise-fronten. Etter en slitsom søndag med varetelling på ICA i Harstad, var det få som ventet å bli kastet ut i kulda for å haike. Men de sleipe lærerne vet når de skal slå til, og klokka 00.22 presis...

"Surprise, surprise!"

Vi fikk noen hefter og forunt noen minutter til å pakke på, og så var det å møte opp i peisestua i skolebygget. Etter rask nistesmøring og kort forklaring av noen svært så lattermilde lærere, bar det ut i kulda. Vi fikk endelig tid til å ta en kikk på blekka som var overrakt oss, og følgende var å lese på det skjebnesvangre papiret:
"Surprise Surprise!

[kart over Nordkalotten, for øvrig temmelig dårlig og unøyaktig]

Hvem får med mest av Nordkalotten på 10 dager?

Søndag 2. - onsdag 12. november 2008

Nå er det tid for en liten [denne fikk oss til å flire mer enn én gang] utfordring igjen! Klokken er ca 0000. Om 30 minutter (dvs 0030) skal dere møte i matsalen på skolen ferdig pakket. Da går startskuddet for en spennende konkurranse. Dette er en gruppeoppgave der dere skal jobbe i de gruppene dere skal reise jorda rundt sammen med.

Målet med surprisen er at dere skal bli kjent med Nordkalotten, kjent med de andre i gruppa, kjent med noen av de mulighetene som bor i dere og kanskje også litt kjent med deres egne grenser. Det er også et mål å gjøre Backpack Surprise kjent for folk som bor i nord, slik at de forbinder navnet og aktiviteten vår med noe spennende og positivt i landsdelen.

Medieomtale gir en annen direkte effekt på surprisen deres også - erfaringen viser at det er mye lettere å få hjelp/haik/mat/overnatting/m.m. fra dem som har hørt om dere på radio eller lest om dere i avisa.

Oppgaven:
Hvor mange steder klarer dere å besøke på Nordkalotten i løpet av 10 dager? Dere får poeng for ulike steder. Dere får en billedrebus dere må løse for å finne ut hvilke steder som er med. Dere får også poeng for kreativitet rundt noen tema som vi også har presentert i bilder. Poengene står ved siden av bildene. Når det gjelder temarebusene er det den gruppen som har løst oppgaven mest spennende, miljøbevisst og/eller kreativt som får poengene - disse regnes ut av lærerne etter skjønn etter tilbakekomst."
Deretter fulgte reglene, oppgaver, poengberegning, billedrebusen, temarebusen, med mer. Om noen spør fryktelig pent, kan jeg forsøke å få heftet scannet i sin helhet.

Vi var, som nevnt i utdraget fra heftet, allerede delt inn i grupper: Aurora Borealis (Nordlys), Kontiki og Ra 8. Gruppa mi, Nordlys, består av følgende kjekke og spreke ungdommer: Maja Kvellestad, Maren Fagerheim, Thomas Petterson, Vibeke Graskopf, Sveinung Bjørnerud, Susanne Falch og Marie Elise Fonnes. Gruppa er naturligvis også kjent som "den beste gruppa".

Så snart vi forlot skoleområdet, ble vi enige om at vi skulle sette kursen mot Harstad, hvor vi med litt flaks kunne få haik med hurtigbåten til Tromsø. Dette var helt sprøtt. Adrenalinet (og for Thomas' del, posen med ostepop) holdt oss i gang der vi gikk og haiket fortvilet mot Harstad, midt på natta. Hvordan det gikk med våre tapre helter, det får vi vite i neste episode av "Haikerens guide til Nordkalotten".

Hoppsann

Ja.

Innbitte krav fra mine kjære foreldre har, som dere ser, ført til at jeg også har måttet kaste meg på bloggebølgen. Det vil si at alle som måtte ønske det (jeg spør ikke hvorfor) kan dukke ned i min spik spenna gærne, men heldigvis grammatisk korrekte hverdag. Jeg vet ikke om det er vanlig å skrive lange beskrivelser av seg selv i blogger, siden jeg ikke har vært en ivrig blogg-spion selv, men jeg går ut i fra at de som gidder å lese dette vet sånn noenlunde hvem jeg er, uansett. Eller, de tror i alle fall at de kjenner meg, og det gjør i grunn samme nytten.

Nå sitter jeg altså og knotter på et gammelt tastatur i Soltun folkehøyskoles internettkafé, og lurer fælt på hvordan jeg må skrive for å tilrane meg litt oppmerksomhet fra venner og kjente, for jeg har slett ingen ambisjoner utover dét. Jeg har jo allerede fått avslått 3-4 søknader om å få skrive reisebrev i lokale aviser, og det bør jo være et tegn på at jeg er virkelig elendig til å skrive. Enten det, eller så er en 60-dagers backpackertur rundt omkring på kloden altfor dagligdags.

Så velkommen til min fantastiske, heidundrende, heseblesende og aldeles politisk korrekte REISEBLOGG! Waha!