Ja.
Innbitte krav fra mine kjære foreldre har, som dere ser, ført til at jeg også har måttet kaste meg på bloggebølgen. Det vil si at alle som måtte ønske det (jeg spør ikke hvorfor) kan dukke ned i min spik spenna gærne, men heldigvis grammatisk korrekte hverdag. Jeg vet ikke om det er vanlig å skrive lange beskrivelser av seg selv i blogger, siden jeg ikke har vært en ivrig blogg-spion selv, men jeg går ut i fra at de som gidder å lese dette vet sånn noenlunde hvem jeg er, uansett. Eller, de tror i alle fall at de kjenner meg, og det gjør i grunn samme nytten.
Nå sitter jeg altså og knotter på et gammelt tastatur i Soltun folkehøyskoles internettkafé, og lurer fælt på hvordan jeg må skrive for å tilrane meg litt oppmerksomhet fra venner og kjente, for jeg har slett ingen ambisjoner utover dét. Jeg har jo allerede fått avslått 3-4 søknader om å få skrive reisebrev i lokale aviser, og det bør jo være et tegn på at jeg er virkelig elendig til å skrive. Enten det, eller så er en 60-dagers backpackertur rundt omkring på kloden altfor dagligdags.
Så velkommen til min fantastiske, heidundrende, heseblesende og aldeles politisk korrekte REISEBLOGG! Waha!
Hvor er du nå?
for 8 år siden
3 kommentarer:
Vel oppdragne barn får vi aldri får magne av.... Vi følger gjerne med på reise beskrivelsene dine!
Stakkars deg, vi skal da ikke erte deg for din korrekte grammatikk, der orddelingsfeil selvfølgelig aldri opptrer... Du skal få slippe å finne fram rødblyanten!! Men bloggen din skal vi følge - med glede!
Bra! Dine gamle foreldre er vel kloke som gir deg så gode råd! Vi gleder oss til all sladder fra Soltun!
Legg inn en kommentar