Pigghå burde da slå makrell..?

Taj Mahal, you say? Been there, done that. Og ja da, det var fantastisk. Med letthet den flotteste bygningen jeg noen gang har sett, og det var selvfølgelig verdt hundrelappen det kostet å komme inn. For de som måtte lure på hva Taj Mahal er, så har du garantert sett bilde av den. Det er et nesten fire hundre år gammelt mausoleum som ble bygget av en stor fyrste for hans andre kone, som døde i barsel. Vi sto opp klokka seks for å komme dit tidlig for å se Taj-en i soloppgang, som visstnok var fantastisk, men også for å slippe å være omgitt av en milliard turister. Vi hadde kvelden før sagt ettertrykkelig i fra til Vippin at vi ikke ville ha en guide, men da vi møtte opp halv sju som avtalt, presenterte han meg vitterlig for herr guide likevel. Gruppa ble ganske frustrert, for vi var blitt temmelig lei av å bli guidet hit og dit (og lei av Vippins fryktelig slitsome trang til å være vår personlige livvakt). Etter lange forklaringer fikk vi Vippin til å forstå, og guiden gikk ut av bilen. Vi syntes litt synd på ham, men det var jo ikke vår feil. Taj Mahal lå bare litt over en kilometer fra hotellet, og vi var ganske pessimistiske fordi det var ganske forurenset og stygt i området. Men området rundt Taj-en var likevel ufattelig vakkert, som om Agra var milevis unna.

Vi trasket rundt omkring i Taj Mahal-parken i et par timer og tok en million harry-bilder der vi liksom holdt, løftet eller omfavnet Taj-en. Etterpå ble vi hentet av Vippin, og åt frokost på hotellrestauranten. Siden da har vi gått og tråkket i Agras bakgater og smug, spist på en koselig takrestaurant (vi dro fram noen spillekort som kelnerne var veldig interesserte i - det var bilde av en norsk fisk på alle kortene), og nå sittet på internettkafe. I kveld er det tog til Varanasi. Det blir greit å komme seg vekk fra Agra (og fra Vippin), men jeg har fått et bedre inntrykk av byen i dag.

स्नाक्केस इ वाराणसी!