Taj Mahal, og så forsvinne!

Da var to nye Indiadager unnagjort, og mye har vi hørt og sett og gjort på den tida. Vi var i Jaipur i hele forigårs (tirsdag), og den dagen brukte vi på å se byen. Vi var oppe ganske tidlig (vi sov godt den natten, vi fikk lite natta før for å si det sånn), og da hadde Vippin skaffet guide til oss, og han skulle være med oss hele dagen. Først dro vi for aa se den rosa byen. Det er Jaipurs gamleby, fra 1700-tallet, og en gang på begynnelsen av 1800-tallet bestemte en av Jaipurs gamle konger at hele byen skulle males rosa, siden det var yndlingsfargen hans. Tvilsom fyr. Uansett, vi besøkte palasset der, som en gang i tiden huset kongefamilien i Jaipur. Nå var det museum der, og selvfølgelig massevis av selgere, som alle andre steder. Vi møtte en fyr som hadde fått en nasjonal pris for maleriene sine. Han brukte en veldig spesiell teknikk med steinmaling og pensler med forskjellig lengde på hårene (på samme pensel), og han malte bare på ark som var mellom 70 og 140 aar gamle. Utrolig flott.

Senere dro vi til en slags stor butikk som spesialiserte seg paa "Block printing". De hadde tepper, sengetøy, dyner, duker, møbler og klær, og mange på gruppa forelsket seg i alt det rare de hadde der. Vi så vannpalasset, et eldgammelt palass som nå ligger midt i en innsjø på grunn av en demning litt utenfor Jaipur. Så dro vi til en liten landsby (altså, relativt liten. Med "liten landsby" i India menes et sted med bare ca. 40 000 innbyggere) circa en mil utenfor Jaipur, og dro på tur på elefantrygg..! Det var en slags... hva skal jeg kalle det, stall? for elefanter, og de hadde kanskje 7-8 elefanter der. Det var flotte dyr, og en utrolig opplevelse å ri en slik, men det kom jo med en viss bismak. Elefantene er lenket nesten dagen lang, og de får smake stokken fryktelig ofte. Og om kvelden fikk de ofte alkohol slik at de skulle sove lettere... Fysj!

Om kvelden dro jentene på shopping, mens jeg og Thomas leste (Thomas syntes at hovedpersonen i Drageløperen er en skikkelig feiging!! Alle som har lest den vet hvilken episode vi sikter til...), og diskuterte dealen vi hadde fått på turistkontoret dagen før. Jeg skjønte med en gang at vi hadde betalt for mye for det vi fikk, men da jeg regnet på det og leste Lonely Planet-guiden, innså jeg at vi hadde blitt rundlurt for minst det dobbelte av det vi skulle ha betalt. Lonely Planet beskrev temmelig nøyaktig hvordan scammen vi var blitt utsatt for fungerte: drosjesjåfør fra flyplassen får kommisjon fra et fake turistkontor for å ta turister med dit, og så overbeviser de på turistkontoret de stakkars utlendigene (oss) om at hotellet er fullbooket, og at vi må finne på noe annet. Så lager de en skrekkelig deal til oss som de tjener fett på. Det gnagde meg en stund, men jeg innser nå at det egentlig ikke var så ille. Vippin, sjåføren vår, har vaert fantastisk hyggelig og hjelpsom, og turen vår har vært ganske grei til nå på grunn av det. For Vippin er egentlig ikke bare en sjåfør, han er også guide, tolk, tjener, oppvarter og livvakt på en gang, og om han ikke får stå til tjeneste 24 timer i døgnet er han "a sad panda". Det kan egentlig bli litt slitsomt til tider, hvordan han hele tiden passer på oss og ser til at alle har det bra.

I dag var vi oppe i ni-tida og pakket, og så dro vi til Agra. Turen tok seks timer eller noe, og da vi kom fram ble vi temmelig skuffet, selv om vi hadde blitt advart. Helene beskrev Agra som et høl, og det stemte på en prikk. Det er et forurenset, møkkete og overtrafikkert (i større grad enn i resten av India). Den eneste grunnen til å komme hit er Taj Mahal. Jeg er glad vi bare skal være her en natt før vi drar videre til Varanasi med nattog (første gang med sleeper train! Blir spennende det).

Men internettet er bra da..!

Er litt slitings å skrive her, så jeg vet ikke om jeg orker å sitte her stort lenger... Det nærmer seg kvelden, og vi skal opp klokka seks i morra for å se Taj Mahal ved soloppgang.

To be continued...